| Artikkelindeks |
|---|
| ELLCOs Etikettskole |
| Etikettens historie |
| Trykkmetoder |
| Farger |
| Materialer |
| Overflatebehandling |
| Ferdiggjøring |
| Originallevering |
| Kurs/seminarer |
| Alle sider |
TRYKKMETODER
Det finnes flere trykkteknikker som kan benyttes i etikettproduksjon. På ELLCO behersker vi med vår maskinpark i hovedsak tre ulike teknikker: Boktrykk, flexotrykk og digitaltrykk. I tillegg har vi ett silketrykkverk på vår flexomaskin. Mer om disse trykkteknikkene kan du lese nedenfor. En femte variant er offset.
BOKTRYKK
De fleste av trykkmaskinene på ELLCO Etikett Trykk opererer med det som kalles boktrykk. Dette er en trykkmetode der man
benytter klisjeer laget av fotopolymer, som legger fargen direkte på materialet. Alt etter hvordan maskinen fungerer fester man klisjeen til en plate eller en valse, og denne presser klisjeen mot papiret med ønsket styrke. Man må benytte én klisjé for hver farge etiketten skal bestå av. Klisjeene i boktrykk er harde, og fargen som benyttes er veldig tyktflytende. Du kan lese mer om boktrykk på Wikipedia.
Klisjé
I følge ordboka er en klisjé en plate til å trykke illustrasjoner eller tekst med. Kort fortalt ser platens overflate ut som et stempel, der illustrasjonen eller teksten som skal trykkes er forhøyet over resten av platen. I en trykkmaskin blir disse forhøyningene belagt med farge, hvorpå fargen deretter overføres til selve etikettmaterialet som et trykk.
I boktrykk er klisjeene fremstilt av fotopolymer. Fotopolymer er et materiale som blir hardt når det eksponeres for lys. Stegene man må gjennom for å lage en klisjé av en 
fotopolymerplate, er flere: Først legger man en film over en ”rå” fotopolymerplate og belyser platen gjennom denne filmen. Ved hjelp av denne prosessen vil kun den delen av fotopolymeren som skal utgjøre selve trykket bli herdet. Deretter vasker man vekk resten, det vil si den uherdete delen av fotopolymeren. Tilbake har man mønsteret man ville at klisjeen skulle bestå av, og etter en tørk og en siste herdingsprosess er klisjeen klar til bruk.
FLEXOTRYKK
Flexografi, som oftest forkortet til bare flexo, er løsningen for de store opplagene. Med denne trykkmetoden kan man nemlig kjøre på virkelig høye hastigheter. Som i boktrykk benytter man klisjeer, men flexoklisjeene er mykere og mer holdbare. På en måte kan man kalle flexo for en nyere versjon av boktrykk, og spesielt siden starten av 90-tallet har teknikken utviklet seg kraftig. Kvaliteten anses nå som bedre enn boktrykk.
Hjørnesteinen i flexografi er den såkalte aniloxvalsen. Denne valsen er som sveitserosten – i hvert fall på overflaten, som er full av små hull. Når aniloxvalsen roterer i et fargebad fylles disse små hullene med farge. En rakel skraper deretter av overflødig farge fra aniloxen, før fargen overføres til en klisjé og til slutt over på papiret. Flexo benyttes blant annet til å trykke på plastposer og bølgepapp, og selvfølgelig på selvklebende etiketter som hos Ellco. Les mer om flexografi på Wikipedia.
SILKETRYKK/SERIGRAFI
I silketrykk påføres fargen materialet ved at en gummirakel presser fargen gjennom et mønster i en finmasket duk, og over på materialet. Navnet silketrykk kommer av at denne duken tidligere var laget av silke. I dag er den kunstig fremstilt.
Mønsteret man ønsker å overføre til etiketten, kalles en sjablong. Sjablongen på duken fremstilles slik: En ren, stram ”silkeduk” i en ramme påføres en emulsjon, hvorpå denne tørkes. Deretter legger man en film med sjablongmønsteret oppå emulsjonen, og belyser det hele for å herde emulsjonen rundt den aktuelle sjablongen. I neste steg vasker man vekk den uherdede emulsjonen, og står da igjen med ren duk der fargen skal kunne trenge igjennom og legge seg på etikettmaterialet.
Silketrykk har sin fordel i at fargen dekker meget godt. Dette fordi den blir lagt på materialet i tykke lag. Faktisk er det slik at man ved å føre fingeren over trykket kan føle det. Av den grunn er denne trykkmetoden blant annet godt egnet for trykk på gjennomsiktige materialer. Samtidig blir trykket veldig fargebestandig, slik at etikettene er fine til utendørsbruk.
Silketrykk brukes gjerne i displayemballasje der trykkets høye glans og finish gir et eksklusivt preg.
Les mer om silketrykk på Wikipedia.
DIGITALTRYKK
Kort fortalt er digitale trykkmaskiner enorme printere. Digitaltrykkets styrke i etikettproduksjon ligger i det at man mye raskere kan kjøre små opplag. Der man på de konvensjonelle trykkmaskinene må blande farger, vaske fargeverk, bytte klisjeer og gjøre flere andre innstillinger før man kan kjøre neste jobb, kan man med en digitalmaskin nesten nøye seg med å bytte materiale.
I digitaltrykk er man også ”garantert” at etikettene får riktig farge fra første trykk, og at fargelikheten står seg gjennom hele opplaget uten at man behøver å etterse dette. Fargen man benytter er lagret på store patroner, og man skifter ut disse ved behov akkurat som på en vanlig printer. Det vanligste for denne typen trykk er å bruke de såkalte CMYK-fargene. I tillegg kan man blande sine egne farger dersom jobben krever dette spesielt.
Les for øvrig om digitaltrykk på Wikipedia. Vil du vite mer om akkurat den typen digital trykkmaskin som ELLCO har, HP Indigo, kan du sjekke denne Wikipedia-artikkelen.
PREG MED FOLIE
Ønsker man å gi en etikett et eksklusivt uttrykk, benytter man ofte det som kalles foliepreg. En folie er et ytterst tynt bladprodukt man kan prege fast på etikettmaterialet. I praksis fungerer det som et tillegg til vanlig farge, men gir et mye penere resultat dersom en er ute etter et metallisk utseende på etikettdekoren.
Typiske eksempler på folie er gull og sølv, men det finnes mange andre spennende varianter, som for eksempel hologrammønstrede folier som på bildet. Ordet foliepreg beskriver rett og slett det resultatet man får ved å prege en folie på etiketten. De fleste trykkmaskiner innenfor de ulike grunnleggende trykkmetodene kan utstyres med foliepregverk.
