Ellco - Etiketter til dine behov!

Artikkelindeks
ELLCOs Etikettskole
Etikettens historie
Trykkmetoder
Farger
Materialer
Overflatebehandling
Ferdiggjøring
Originallevering
Kurs/seminarer
Alle sider

 

 

ELLCOs ETIKETTSKOLE

Velkommen til ELLCOs Etikettskole - en undervisningsinstitusjon skreddersydd for deg som vil utvide dine kunnskaper innenfor etikettuniverset!

Vel, det er vel ikke akkurat så flott, men dersom det er noen ord og uttrykk du ikke forstår, så skal i hvert fall Etikettskolen være behjelpelig med en enkel forklaring og fine fargebilder. Vi håper du blir opplyst.

Har du spørsmål av mer businessrelatert art er det større sjanse for at du finner svaret i vår FAQ.

 

 

 

 

 

ETIKETTENS HISTORIE

De første etiketter man kjenner til er fra rundt 1700, og ble brukt til å identifisere små beholdere med medisiner. I løpet av 1700-tallet hadde alle respektable vinprodusenter trykte vinetiketter. Alle etiketter ble trykket for hånd på en type trepresse på håndlaget papir og deretter festet til produktet med lim. Metoden var enormt tidkrevende, men i 1798 var det to oppfinnelser som gjorde at etikettproduksjonen skjøt fart: Papirmaskinen og prinsippet om litografi.

I 1830 og fremover ble etiketter brukt på mange produkter i stort sett alle materialer. Mellom 1850 og 1860 ble fargetrykket perfeksjonert. Fram til da var fargeetiketter blitt håndmalt kun for eksklusive varer, men nå forsto fabrikantene at det var farger som skulle til for å selge varene. Kreativiteten var stor, slik den også er i dag, for å vekke konsumentenes oppmerksomhet og fremstå som troverdig og spennende.

Frem til nå har konseptet med papiretikett stort sett vært uforandret siden 1860-tallet, med ett stort unntak: Den selvklebende etiketten som ble introdusert i USA i 1935 og som dannet grunnlaget for en milliardindustri verden over. Men det var først på 60-tallet den selvklebende etiketten virkelig ble tatt i bruk da markedet oppdaget at den kunne brukes på stort sett alle glatte og rene underlag som plast, treverk, glass og metaller. Den var enkel å påføre enten manuelt eller maskinelt, og kunne lett tas av ved behov i motsetning til etiketter med lim.

På 70-tallet kom de første ”intelligente” etikettene. Utvikling av ny produksjonsteknologi og framskritt innen elektronisk lesing gjør det nå mulig for etiketter å inneholde store mengder informasjon. Den mest kjente er selvsagt strekkodeetiketten som brukes i nær sagt alle butikker, grossister og industri, og som har en viktig rolle innen lagerhold og prising blant mange andre bruksområder.

 

TRYKKMETODER

Det finnes flere trykkteknikker som kan benyttes i etikettproduksjon. På ELLCO behersker vi med vår maskinpark i hovedsak tre ulike teknikker: Boktrykk, flexotrykk og digitaltrykk. I tillegg har vi ett silketrykkverk på vår flexomaskin. Mer om disse trykkteknikkene kan du lese nedenfor. En femte variant er offset.

 

 

BOKTRYKK

 De fleste av trykkmaskinene på ELLCO Etikett Trykk opererer med det som kalles boktrykk. Dette er en trykkmetode der man  benytter klisjeer laget av fotopolymer, som legger fargen direkte på materialet. Alt etter hvordan maskinen fungerer fester man  klisjeen til en plate eller en valse, og denne presser klisjeen mot papiret med ønsket styrke. Man må benytte én klisjé for hver farge etiketten skal bestå av. Klisjeene i boktrykk er harde, og fargen som benyttes er veldig tyktflytende. Du kan lese mer om boktrykk på Wikipedia.

Klisjé
I følge ordboka er en klisjé en plate til å trykke illustrasjoner eller tekst med. Kort fortalt ser platens overflate ut som et  stempel, der illustrasjonen eller teksten som skal trykkes er forhøyet over resten av platen. I en trykkmaskin blir disse forhøyningene belagt med farge, hvorpå fargen deretter overføres til selve etikettmaterialet som et trykk.

I boktrykk er klisjeene fremstilt av fotopolymer. Fotopolymer er et materiale som blir hardt når det eksponeres for lys. Stegene man må gjennom for å lage en klisjé av en  fotopolymerplate, er flere: Først legger man en film over en ”rå” fotopolymerplate og belyser  platen gjennom denne filmen. Ved hjelp av denne prosessen vil kun den delen av fotopolymeren som skal utgjøre selve trykket bli herdet. Deretter vasker man vekk resten, det vil si den uherdete delen av fotopolymeren. Tilbake har man mønsteret man ville at klisjeen skulle bestå av, og etter en tørk og en siste herdingsprosess er klisjeen klar til bruk.

 

FLEXOTRYKK

Flexografi, som oftest forkortet til bare flexo, er løsningen for de store opplagene. Med denne trykkmetoden kan man nemlig kjøre på virkelig høye hastigheter. Som i boktrykk benytter man klisjeer, men flexoklisjeene er mykere og mer holdbare. På en måte kan man kalle flexo for en nyere versjon av boktrykk, og spesielt siden starten av 90-tallet har teknikken utviklet seg kraftig. Kvaliteten anses nå som bedre enn boktrykk.

Hjørnesteinen i flexografi er den såkalte aniloxvalsen. Denne valsen er som sveitserosten – i hvert fall på overflaten, som er full av små hull. Når aniloxvalsen roterer i et fargebad fylles disse små hullene med farge. En rakel skraper deretter av overflødig farge fra aniloxen, før fargen overføres til en klisjé og til slutt over på papiret. Flexo benyttes blant annet til å trykke på plastposer og bølgepapp, og selvfølgelig på selvklebende etiketter som hos Ellco. Les mer om flexografi på Wikipedia.

 

SILKETRYKK/SERIGRAFI

I silketrykk påføres fargen materialet ved at en gummirakel presser fargen gjennom et mønster i en finmasket duk, og over på materialet. Navnet silketrykk kommer av at denne duken tidligere var laget av silke. I dag er den kunstig fremstilt.

Mønsteret man ønsker å overføre til etiketten, kalles en sjablong. Sjablongen på duken fremstilles slik: En ren, stram ”silkeduk” i en ramme påføres en emulsjon, hvorpå denne tørkes. Deretter legger man en film med sjablongmønsteret oppå emulsjonen, og belyser det hele for å herde emulsjonen rundt den aktuelle sjablongen. I neste steg vasker man vekk den uherdede emulsjonen, og står da igjen med ren duk der fargen skal kunne trenge igjennom og legge seg på etikettmaterialet.

Silketrykk har sin fordel i at fargen dekker meget godt. Dette fordi den blir lagt på materialet i tykke lag. Faktisk er det slik at man ved å føre fingeren over trykket kan føle det. Av den grunn er denne trykkmetoden blant annet godt egnet for trykk på gjennomsiktige materialer. Samtidig blir trykket veldig fargebestandig, slik at etikettene er fine til utendørsbruk.

Silketrykk brukes gjerne i displayemballasje der trykkets høye glans og finish gir et eksklusivt preg.

Les mer om silketrykk på Wikipedia.

DIGITALTRYKK

Kort fortalt er digitale trykkmaskiner enorme printere. Digitaltrykkets styrke i etikettproduksjon ligger i det at man mye raskere kan kjøre små opplag. Der man på de konvensjonelle trykkmaskinene må blande farger, vaske fargeverk, bytte klisjeer og gjøre flere andre innstillinger før man kan kjøre neste jobb, kan man med en digitalmaskin nesten nøye seg med å bytte materiale.

 I digitaltrykk er man også ”garantert” at etikettene får riktig farge fra første trykk, og at fargelikheten står seg gjennom hele opplaget uten at man behøver å etterse dette. Fargen man benytter er lagret på store patroner, og man skifter ut disse ved behov akkurat som på en vanlig printer. Det vanligste for denne typen trykk er å bruke de såkalte CMYK-fargene. I tillegg kan man blande sine egne farger dersom jobben krever dette spesielt.

Les for øvrig om digitaltrykk på Wikipedia. Vil du vite mer om akkurat den typen digital trykkmaskin som ELLCO har, HP Indigo, kan du sjekke denne Wikipedia-artikkelen.

PREG MED FOLIE

Ønsker man å gi en etikett et eksklusivt uttrykk, benytter man ofte det som kalles foliepreg. En folie er et ytterst tynt bladprodukt man kan prege fast på etikettmaterialet. I praksis fungerer det som et tillegg til vanlig farge, men gir et mye penere resultat dersom en er ute etter et metallisk utseende på etikettdekoren.

Typiske eksempler på folie er gull og sølv, men det finnes mange andre spennende varianter, som for eksempel hologrammønstrede folier som på bildet. Ordet foliepreg beskriver rett og slett det resultatet man får ved å prege en folie på etiketten. De fleste trykkmaskiner innenfor de ulike grunnleggende trykkmetodene kan utstyres med foliepregverk.

 

FARGER

 CMYK

Dersom etiketten skal inneholde et fotografi eller et bilde, må den trykkes i såkalte CMYK-farger. Navnet er en forkortelse for de fire fargene Cyan (blå), Magenta (magenta), Yellow (gul) og Key (svart). Det lages én klisjé til hver av fargene, og disse monteres etter hverandre i trykkmaskinen. Ved hjelp av rasteret, det vil si bitte små punkter i klisjeene, legges de ulike fargene oppå hverandre i varierende mengder på etikettmaterialet. Til sammen dannes dermed de riktige fargene trykket skal ha.

I CMYK er grunnfargen hvit, ettersom det er papir eller tilsvarende man skal trykke på. En likevektig kombinasjon av cyan, magenta og yellow blir sort, men i praksis er dette uøkonomisk. Det er derfor man har med svart (Key) i fargekoden. Til sammenligning operer man i dataverdenen med fargekoden RGB (Rød, Grønn, Blå) for å gjengi farger på en skjerm. I RGB er det svart som er grunnfargen, mens en fullkommen blanding av alle tre fargene resulterer i hvitt.

For nærmere utdypning og ikke minst en forklarende illustrasjon, se den engelske Wikipedia-artikkelen om CMYK. Foretrekker du norsk, finner du en mindre utfyllende artikkel her.

1, 2, 3, 4 eller 5 FARGER?

Dersom etiketten ikke skal inneholde et fotografi eller et bilde, er det unødvendig å benytte seg av CMYK-metoden. I slike tilfeller blander trykkeren visse mengder av ulike grunnfarger for å lage en såkalt spotfarge. En etikett kan ha flere slike spotfarger - også i kombinasjon med CMYK for den saks skyld. For å bestemme hvilke farger en etikett skal ha, benytter ELLCO en PMS fargeskala. Med denne skalaen kan du velge blant mer enn 1000 farger. Skalaen innholder også informasjon om hvor mye av hvilke grunnfarger trykkeren må blande for å få den ønskede fargen.

Til slutt er det slik at hvor mange farger en etikett skal bestå av, ofte er et spørsmål om pris. Dess flere farger den skal ha, dess større blir forbruket, og dess lengre tid tar det å sette opp jobben i trykkmaskinen.

 

 

MATERIALE

Materialet som brukes i fremstillingen av etiketter, er bygget opp av fire lag:

1. Det øverste laget kalles frontmaterialet. Det er dette man gjør selve trykket på. Frontmaterialet finnes i mange forskjellige utgaver med ulike egenskaper. Vi gir en kort innføring lenger ned på siden.
2. Lag nummer to består rett og slett av lim. På fagspråket kalles dette for adhesiv. Grovt sett kan man dele limet inn i to hovedgrupper - permanent og avtakbart - alt etter hvor lenge man ønsker at etiketten skal være påklistret.
3. Det tredje laget kan kalles et slippbelegg. Dette er en tynn overflate av silikon på  bakpapiret, hvilket gjør at etiketten enkelt kan løftes av i det den skal brukes.
4. Bakpapiret utgjør fjerde og siste lag. Man kan gjerne beskrive det som bæreren av etiketten under produksjonen og frem til bruk.

Kombinasjonsmulighetene av disse lagene er enorme. Det finnes nemlig mer enn 500 ulike typer frontmateriale, rundt 150 varianter av lim, og et 50-talls forskjellige bakpapir å velge mellom. I tillegg kan man lakkere eller laminere overflaten etter å ha trykt på den.

 

PAPIR

Bestrøket (behandlet)

Bestrøket papir er en fellesbetegnelse for papir som er overflatebehandlet. Dette for at papiret skal bli jevnere og penere, for eksempel med en skinnende overflate. Denne typen papir kan være vanskelig å printe på, eller å skrive på med kulepenn og blyant. 

Ubestrøket (ubehandlet)  

Ubestrøket papir har ikke vært gjennom noen overflatebehandling, og gir dermed en ”ruere” følelse. Skal etiketten skrives på er det som regel et ubestrøket materiale man bør gå for. Samtidig er også ubestrøkne materialer billigere enn de bestrøkne.

Termo

Mange kunder, for eksempel innen logistikk, bruker en såkalt termoskriver for å printe tilleggsinformasjon på etikettene vi leverer. Kort forklart benytter termoskriveren varme til å behandle et varmefølsomt lag i etikettens frontmateriale, som da forandrer farge slik at informasjonen blir synlig. Man skal for øvrig være obs på at thermopapiret vil fortsette å være varme- og lysfølsomt etter at det har vært gjennom skriveren, og bør således kun utnyttes til kortvarige formål.

Det finnes i tillegg et materiale som kalles thermotransfer, men dette fungerer helt annerledes. Her er det et varmefølsomt fargebånd i skriveren som blir varmet opp, og som videre fester seg til etikettens frontmateriale der det skal være informasjon. Denne metoden gir bestandige etiketter som tåler mer ”juling”.

 

SYNTETISK

 

PE – Polyetylen

Polyetylen, også kalt PE-folie, er et fleksibelt, mykt og miljøvennlig plastmateriale. Med andre ord er det blant annet egnet for etiketter som utsettes for bevegelse, eller som man ønsker at skal være nedbrytbare. Et eksempel på bruken er etikettene som sitter på eplene du kjøper i butikken. Du kan til og med spise dette materialet, uten at vi på noen måte anbefaler akkurat det.

Les om polyetylen på Wikipedia.

PP – Polypropylen

Polypropylen har mye av de samme egenskapene som polyetylen, men er litt stivere. Dermed er det lettere å etikettere, det vil si påføre etikettene til det aktuelle produktet, ved hjelp av en maskin.

Les om polypropylen på Wikipedia.

PET – Polyester

Behøver du et sterkt materiale beregnet for mer varig merking av gjenstander, er polyester en god løsning. Polyester tåler høye og lave temperaturer, skitt og møkk og generelt røff behandling over tid.

Les om polyester på Wikipedia.

PVC – Vinyl

Vinyl er en aning stivere enn polyetylen, kjennetegnes ved god holdbarhet, og er et relativt dyrt materiale. I den senere tid har bruken av vinyl gradvis minket på grunn av at det ikke er så miljøvennlig, og da hovedsakelig i forbindelse med dets tilvirkning. På den annen side er vinyl i noen tilfeller den beste og sikreste løsningen, i hvert fall dersom etiketten må ha god bestandighet utendørs.

Les om PVC på Wikipedia.

Transparent

Som navnet tilsier er dette et gjennomsiktig materiale. Dermed er det kun trykket som blir synlig på etiketten. Transparent er riktignok ikke et eget materiale i seg selv, men kommer i utgaver av PE, PP, PET og PVC. Et brukseksempel er etiketter som festes til flasker.

Silke

Det kalles riktignok silke, men i virkeligheten er dette et kunstig materiale. Navnet kommer av at overflaten ser stoffaktig ut, i tillegg til at den føles slik ut ved berøring. Skal du for eksempel merke tekstiler, enten det er i forbindelse med salg, eller at deltakerne på en konferanse skal bære en etikett med navn og nummer, er silke et velegnet materiale.

PREGEFOLIE

Dette er også et materiale, men ikke i den forstand at man kan trykke på det. Pregefolie er nemlig noe man legger oppå etikettmaterialet, som et tillegg til den eller de fargene etiketten ellers skal bestå av. Les mer nederst i denne artikkelen.

 

MATERIALLEVERANDØRER

ELLCO Etikett Trykk A/S kjøper i all hovedsak sine materialer fra to leverandører. Vil du vite mer om den voldsomme mengden av muligheter som tilbys, kan du følge disse linkene:

• Fasson/Avery Dennison
• UPM Raflatac

 

 

OVERFLATEBEHANDLING

De to vanligste måtene å behandle en etiketts overflate på, er lakkering og laminering. Disse beskrives nedenfor. I tillegg kan man kanskje også kalle foliepreg for en type overflatebehandling, men det blir ikke helt det samme. Foliepreg omtales nederst i denne artikkelen.

 

LAKKERING

For å gi etiketten en blank og elegant finish, kan man lakkere overflaten etter at fargene er lagt på. Samtidig vil lakken være med på å gi en ekstra smell og dybde i fargene, i tillegg til at etikettens holdbarhet forlenges. Selve lakkeringen gjøres ved at en roterende valse, delvis nedsenket i et kar fylt med lakk, ruller et tynt lakkbelegg videre over på etikettoverflaten.

Det vanligste er å lakkere hele etiketten, men det er også veldig virkningsfullt å benytte seg av såkalt spotlakkering. Det betyr at man kun lakkerer bestemte deler av etiketten. Effekten er at deler av designet blir mer fremstående enn resten. For å få til dette må man lage en egen klisjé til lakkeringen.

Til slutt må det nevnes at det finnes to typer lakk: Klar og matt. Den klare lakken gir det mest luksuriøse preget, mens den matte lakken gir en mindre blank overflate. Matt lakk fås også i en silikonfri variant, hvilket gjør at man kan etterprinte etikettene i en termotransfer-printer dersom man ønsker det.

 

LAMINERING

Å laminere innebærer å legge en tynn, beskyttende folie over hele etiketten. Hensikten er vanligvis å gi produktet en ekstra slitesterk overflate, noe som er en nødvendighet dersom etiketten skal brukes i et utsatt miljø. Et eksempel er merking av motorsager, eller annet utstyr der det er viktig at informasjonen som bæres av etiketten består.

Det finnes for øvrig mange ulike typer lamineringsfolie, og hver type har sine spesielle egenskaper. Med andre ord er mulighetene for å skape variasjon i overflaten på en etikett gode. Blant annet kan man legge på en ekstra tykk lamineringsfolie, og dermed skape en etikett som følbart ”står ut” fra underlaget den sitter på.

 

FERDIGGJØRING

Når dine etiketter er ferdig trykket, vindes de opp på store og tunge ruller i enden av trykkmaskinen. I hvert fall dersom opplaget er relativt stort. Dermed må disse rullene deles opp i enheter av mer håndterlige og ikke minst hensiktsmessige antall. Om du vil ha ruller, bunter av kappede ark, eller løpende, falsede baner, velger du.

RULL OG OPPSPOLING

De aller fleste ønsker sine etiketter levert på rull. Da må man finne ut av hvor mange etiketter det er hensiktsmessig å ha per rull. Enten ved at man setter et bestemt antall, eller hvilken diameter rullen maks kan ha. Samtidig må du velge diameter på rullens kjerne. De vanligste målene er 40 og 76 mm, men det finnes flere. Det siste, og kanskje viktigste man må finne ut av, er hvilken oppspoling man ønsker. Skal etiketten påføres produktet maskinelt er det nemlig helt avgjørende at riktig oppspoling blir bestilt. Eller sagt på en annen måte: I hvilken retning skal etiketten komme ut av rullen? Det er åtte muligheter og bare én vil fungere for deg. Notér derfor spolenummeret fra oversikten under, og bekreft dette ved bestilling.

Spoleretning: (pdf)

 

ARK

Istedenfor på rull, kan dine etiketter leveres kappet i ark. Enten enkeltvis eller med flere etiketter på hvert ark, som for eksempel til bruk i en A4-skriver. De ferdig kappede arkene pakkes normalt i bunter á x antall, og hvor mange det skal være per bunt bestemmer du. Dersom det er ønskelig kan også etikettene blokkes. Det betyr at man limer buntene på ”ryggen”, slik at de henger sammen som i en bok.

 

 

FALSET (BRETTET)

Etikettene leveres på en løpende bane som perforeres og brettes i lengder av et avtalt antall etiketter. Dette leveres dermed som en bunt. Falsede etiketter er mye brukt i matriseskrivere. Et annet brukstilfelle er dersom store, tunge ruller skaper problemer for en skriver. Da hender det nemlig at etikettrullen fortsetter å spinne av sitt eget moment i det skrivingen stopper, og resultatet er bånnsalat. Etiketter i fals vil ikke få eget moment som kan skape slike problemer.

 

 

 

ORIGINALLEVERING

Klikk her for info om hvordan du kan levere originaler til vår reproavdeling.

 

 

 

 

KURS OM ETIKETTER

Bli flinkere til å avdekke ditt/kundens behov.

Som totalleverandør av etiketter tilbyr vi våre kunder ulike kurs om etiketter, etikettering/produktmerking og hjelp til salg av etiketter.

Tid: Etter avtale
Sted: ELLCO sine lokaler på Gjelleråsen, eller hos deg om det er praktisk mulig.
Pris: Gratis
Påmelding: Nederst på denne side
Varighet: Et par timer
 

ETIKETTKURS 1

• Lær å stille de riktige spørsmålene
• Lær om etikettmaterialer
• Frontmateriale
• Papirkvaliteter: Matt, blank, thermo, thermotransfer, spesial
• Limkvaliteter: Permanent, avtakbart, fryselim, avvaskbart
• Hvor bruker vi hva?
• Bakpapir for rull, ark, kopiering, osv.
• Hvorfor må det være forskjellig?
• Det blir god anledning til å stille dine spørsmål og se etikettproduksjon i praksis.

ETIKETTKURS 2

Kurs 2 er en videreføring av kurs 1, samtidig som det ikke er noen forutsetning for å ha deltatt på dette. Det faglige nivået er høyere.

• Trykkteknikker
• Boktrykk
• Rotasjonstrykk
• Flattrykk
• Silketrykk
• UV-farger og IR-farger
• Flexotrykk
• Offsettrykk
• Digitaltrykk
• Stanser (flatstanser, rotasjonsstanser, magnetstanser)
• Hva er forskjellen på stanser?
• Spørsmål og svar
• Praktiske eksempler med oppsummering av kurs 1

HOLD MEG OPPDATERT OM ETIKETTKURS:

Gå til skjema her